Det finnes mange typer myknere. På forsknings- og utviklingsstadiet var det mer enn 1000 typer myknere. Det er bare mer enn 200 myknere i kommersiell produksjon, og de fleste er ftalater fra petrokjemisk industri.
Det er mange måter å klassifisere myknere på. I henhold til molekylvekten kan den deles inn i monomere myknere og polymere myknere; i henhold til den fysiske formen kan den deles inn i flytende myknemiddel og fast myknemiddel; i henhold til ytelse, kan den deles inn i generell myknemiddel og kaldbestandig myknemiddel, varmebestandig myknemiddel, flammehemmende myknemiddel, etc.; klassifisering i henhold til den kjemiske strukturen til myknere er en vanlig klassifiseringsmetode.
I henhold til den kjemiske strukturen kan den deles inn i:
(1) Ftalater (for eksempel: DBP, DOP, DIDP)
(2) Alifatiske dibasiske syreestere (for eksempel: dioctyl adipate DOA, dioctyl sebacate DOS)
(3) Fosfat (f.eks. Trikresylfosfat TCP, toluen difenylfosfat CDP)
(4) Epoksyforbindelser (for eksempel: epoksydert soyabønneolje, epoksybutyloleat)
(5) Polymer mykner (for eksempel propylenglykol adipinsyre polyester)
(6) Benzoinsyreestere (for eksempel: 1,2,4-triisooctyl trimellitate)
(7) Klorholdige myknere (for eksempel: klorparafin, metylpentaklorostearat)
(8) Alkylsulfonat
(9) Polyolester
(10) Andre myknere
En ideell mykner bør ha følgende egenskaper:
(1) God kompatibilitet med harpiks;
(2) Høy plastiseringseffektivitet;
(3) Stabil for varme og lys;
(4) Lav flyktighet;
(5) Lav migrasjon;
(6) Resistens mot utvinning av vann, olje og organiske løsningsmidler;
(7) God fleksibilitet ved lav temperatur;
(8) God flammehemming;
(9) God elektrisk isolasjon;
(10) Fargeløs, smakløs og giftfri;
(11) God muggbestandighet;
(12) God forurensningsmotstand;
(13) Plastisolens viskositetsstabilitet er god;
(14) Lav pris.
Blant myknerne brukes ftalatester -myknere mest, og står for omtrent 80% av den totale produksjonen av myknere. I mitt land består denne typen myknere hovedsakelig av dioktylftalat (DOP) og ftalinsyre. Hovedsakelig dibutylester (DBP). På grunn av begrensningen av kilden til råstoffalkohol, er produksjonen av varianter med utmerket ytelse som diheptylftalat (DHP), diisodecylftalat (DIDP) og diisooctylftalat (DIOP) ikke stor.