Hovedfunksjonen til PVC-stabilisatorer er å forsinke eller stoppe nedbrytning av plast under virkningen av fysiske (varme, lys) og kjemiske (oksygen, mikroorganismer) faktorer. Hovedsakelig inkluderer PVC varmestabilisator, lysstabilisator og antioksidant, etc.
1. PVC varmestabilisator
Termiske stabilisatorer kan forsinke eller unngå plastskader og ytterligere nedbrytning forårsaket av varme. Vanligvis ikke oppgitt, refererer varmestabilisatoren spesielt til stabilisatoren som brukes til behandling av PVC og vinylkloridkopolymer, det vil si PVC-varmestabilisatoren. PVC og vinylkloridkopolymerer er varmefølsomme harpikser. De er veldig enkle å frigjøre hydrogenklorid under varmebehandling, noe som igjen utløser termisk aldring og nedbrytningsreaksjoner. Typer varmestabilisatorer som er mye brukt i bransjen inkluderer generelt grunnleggende blysalter, metallsåper, organiske bokser, organisk antimon og andre hovedstabilisatorer, epoksyforbindelser, fosfater, polyoler og to organiske hjelpestabilisatorer som ketoner.
2. Lysstabilisator
Lysstabilisatorer hemmer eller svekker hovedsakelig fotodegraderingen av plast og forbedrer værmotstanden til plastprodukter. Ultrafiolette stråler i sollys har størst skade på plast. I tillegg kan urenheter eller kromoforer i polymerer også fremme fotooksidativ nedbrytning av polymerer.
Lysstabilisatorer brukes hovedsakelig til polyolefiner, og for det andre for gummimodifisert PS, PVC, PU, etc.
3. Antioksidant
Antioksidanter kan forsinke eller hemme oksidativ nedbrytning av plast. Antioksidanter er den viktigste typen plaststabiliserende tilsetningsstoffer. Nesten alle polymer harpikser innebærer anvendelse av antioksidanter.
Generelt delt inn i hoved antioksidanter og hjelpe antioksidanter. Den viktigste antioksidanten har hovedfunksjonen til å fange polymerperoksyfrie radikaler; hjelpe antioksidanten har funksjonen til nedbrytende polymerperoksyforbindelser, og kalles også en "peroksid dekomponer".