PVC kalles polyvinylklorid (PVC), som er initiatoren til vinylkloridmonomer (vinylkloridmonomer) i peroksid og azoforbindelser. Eller under påvirkning av lys og varme i henhold til mekanismen for polymerisasjonspolymerisasjon av frie radikaler.
Vinylkloridhomopolymer og vinylkloridkopolymer kalles vinylkloridharpiks. Materialet er et amorft materiale. PVC-materialer legges ofte til den faktiske bruken av stabilisatorer, smøremidler, hjelpemidler, farger, slagmidler og andre tilsetningsstoffer.
Den har ikke-brennbarhet, høy styrke, motstand mot klimaendringer og utmerket geometrisk stabilitet. PVC har sterk motstand mot oksidanter, reduksjonsmidler og sterke syrer. Den kan imidlertid korroderes av konsentrerte oksiderende syrer som konsentrert svovelsyre, konsentrert salpetersyre og er ikke egnet for kontakt med aromatiske hydrokarboner og klorerte hydrokarboner.
